Prosesslogg arbeidskrav 3

Arbeidskrav 3 er det største arbeidskravet dette semesteret, å illustrere en bildebok utifra utdelt tekst. Arbeidet er en del av prosjektet The Down Syndrome LanguagePlus-project (DSL+), hvor formålet er å utvikle et språkstimuleringstiltak for barn med Down syndrom. Det skal lages 40 bildebøker basert på tekstene av forfatteren Wenche Hoel Røine og i løpet av våren 2016 skal et utvalg av bøkene videreutvikles til en applikasjon. Les mer om prosjektet på bloggen dslplusproject.blogspot.no.

Visjon for prosjektet

Etter å ha lest historien I sauefjøset begynte tankene å spinne. Jeg tenkte tilbake til beskrivelsen av arbeidskravet at stilen skal være enkel og stilren. De siste årene har jeg sett mye på Sauen Shaun med barna mine og brukte det som min første inspirasjon. Sauene er enkle, med mye uttrykk og de er lett gjenkjennelige, noe som vi skal jobbe mot som beskrevet i arbeidskravet: 'Svært viktig med enkle, tydelege teikningar, stilisert og forenkla, lågt detaljnivå'. Tidlig i prosessen kom tanken om å kombinere forskjellige materialer, jeg hadde blant annet et garn som passet fint som saueull. Videre tenkte jeg at siden det skal være et lavt detaljnivå valgte jeg farget kartong som bakgrunn.

Prosess

Første del av prosjektet gikk ut på å definere karakterene, jeg var med på å definere hovedkarakteren i historien min, Anne. Karakteren har følgende definisjon: 

Jente på 6 år. Kroppsbygning: normal. Ansiktsform: rund. Hår: langt, rødt og krøllete. Rød spenne på høyre siden som holder håret tilbake, håret er ellers løst. Lyserosa nattkjole og lyseblå fluffy tøfler (i den boka hun våkner og går rett ut på trappa). Ellers hverdagsklær er gul kjole (med spenne over skuldrene, brune knapper) og hvit strømpebukse, lilla sko/gummistøvler, lyserosa langermet trøye under kjolen. Mandelformede øyne som er grønne. Fregner. Når det er kaldt ute (feks. i "skattejakt") har hun på en mørk lilla jakke med hette og grå knapper. 

Neste steg var å lage karakteren. Med mye usikkerhet startet jeg å tegne Anne, usikker på hvordan tegningen ville gi uttrykk av at figuren er en jente som ligner på karakterbeskrivelsen.

Anne skal ifølge beskrivelsen ha langt rødt krøllete hår. Her ønsket jeg å jobbe med garn, for å skape et gjennomgående inntrykk i historien. Jeg delte opp bomullsgarn, limte det på en pappbit som var tilpasset hodet og festet det på figuren.

Sauene er laget av svart kartong og bomullsgarn med struktur. Jeg laget sauer i tre forskjellige størrelser, også en bitteliten en siden historien også har et nyfødt lam. Malen fant jeg via Pinterest, men originalbildet kan ikke brukes på andres blogger. (http://www.daniellesplace.com/html/rrpreschoolsamplelostsheep.html)

Første delmål var å lage et forslag til forside. Mitt forslag var følgende:

På forelesning kom foreleserne med tips om hvordan bakgrunnen kunne forbedres, blant annet at helfarget grønn bakgrunn passet ikke og at skoene burde være vist fra siden. Etter arbeidet med forsiden ble det bestemt at førstesiden ikke skulle ha noe skrift, det var synd for jeg syns fonten passet veldig godt til historien. 

Bildeboken skal være på mellom 7-12 oppslag. Historien utspiller seg på en gård, utenfor og inne i fjøset. Etter å ha lest gjennom historien noen ganger fant jeg ut av inndelingen av oppslag. Det meste av historien er inne i fjøset, med tre personer og sauer. En stor del av fortellingen er at det er vår og flere av sauene skal ha lam. Fortellingen er delt opp i 11 oppslag: 

1. Anne og tante Eli er ute
2. Tante Eli peker på låven
3. Anne og tante Eli går inn på låven
4. De ser på bingen der sauene er
5. Anne møter sauen Betty som er drektig
6. Tante Eli setter Betty i en egen binge
7. De mater Betty høy
8. De mater de andre sauene høy
9. Anne henter onkel Egil ute
10. Betty har fått lammet
11. Anne møter lammet

Nå startet arbeidet med bakgrunn og de andre figurene. Etter å ha sett hvordan figurene på forsiden min så ut på en helfarget grønn bakgrunn, og å ha prøvd andre farger fant jeg ut at jeg måtte ha en mer nøytral bakgrunn. Ønsket å gjøre det tydelig at det er snakk om en låve. På tilbakemelding fra foreleser delte Ingrid en video fra hennes gård og en sauefødsel. Låven i fortellingen er inspirert av låven hennes, den var dus i fargen og hadde flott tekstur. Lette så etter bilder på nett. Bildet jeg fant var merket med Creative Commons lisens på Flickr.com (har ingen link da bildet nå er umulig å finne tilbake til, slik kan det være med ting på internett) og redigert i Pixlr.com.. Det må være tett med planker og bildet er duplisert slik at det ble A4 format. Bildet er satt sammen slik at det som ser ut som en låvevegg. Brukte samme tanke når gulvet i låven skulle lages, fant et bilde av betong på internett og printet det ut (adresse til bildet: http://www.rayuna.com/concrete-floor-textures/concrete-floor-textures-hd-images/).

En utfordring var å lage bondegården i riktig proporsjon i forhold til figurene. Låven er en kopi av en i nærheten, den er skissert opp på plakaten først før papiret er klippet og ordnet til.

Neste utfordring var de to neste figurene, tante Eli og onkel Egil. De ble tegnet og klippet ut først, syns det var viktig at det var klart at det var en mann og dame, forsøkte å få frem denne forskjellen ved å lage ulik kroppsform og høyde. Alle figurene er laget i hvit papp og så farget med oljepastell for å få riktig farge. Tante Eli får samme hår som Anne, for å se at de er i samme familie. Var usikker hvordan håret skulle være på onkel Egil, helt til venninnen min sa at han kunne jo bare ha caps. Og det passer jo med resten av antrekket hans, laget ved god hjelp av internettbilde av en dress fra Felleskjøpet.

Alle figurene og bakgrunnen ble så satt sammen til bildene i fortellingen og tar bilder av scenene. De første bildene jeg tok ble litt dårlige, men så fikk jeg låne et annet kamera og endret lyssetting så de ble klarere, tok frem en LED lampe. Syns jeg ser forskjell i bildene jeg har tatt av prosessen og bildebokoppslagene.

Det digitale etterarbeidet med bildene ble et større arbeid enn tenkt. Når jeg fikk bildene på skjerm ble det tydelig at det røde håret ble feil. Det samme skjedde med fargene i noen av de andre bildene, til tross for at de er tatt i samme lys på samme dag. Arbeidet med farger ble derfor hovedfokus i bilderedigeringen. Har brukt Photoshop til redigering av disse bildene. Jeg valgte ut et bilde der jeg syns fargene var mest tro til virkeligheten. Alle bilder ble etter tur lagt ved siden av det bildet og redigert, for å få fargene i alle bildene mest mulig like. For å gjøre dette brukte jeg effektene Color Balance og Brightness/Contrast. Den fargen som var mest ulik virkeligheten var håret til Anne og Eli. Her brukte jeg Magic Wand for å merke håret og la på Photo Filter i fargen Deep Emerald for å få en dypere rødfarge.

Alle bildene er også redigert ved å duplisere lag, så originalen alltid ligger i bunn. Videre er det i alle bilder brukt filteret Sharpen Edges og alle bilder er laget i A4 format. De bildene der det er sau med har alle sauene fått øyer. 

Eksempel på bilde før og etter redigering:

Effekter i applikasjonen

Det er tenkte tre forskjellige effekter i applikasjonen. En av de tingene som skal fremheves i historien er ute/inne dimensjonen. En effekt kan være at døren til låven kan åpnes og Anne og Eli kan gå inn på låven ved at barnet trykker på døren. En annen tenkt effekt er lyd, når en klapper sauen i bildene kan sauen breke. Barn assosierer ofte dyr med lyden de lager. En siste tenkt effekt er at figurene Anne og Eli kan røre på seg på bildene der de mater sauene, å mate dyr er ofte noe som fascinerer barn.

Ferdig produkt

Forsiden til historien 'I sauefjøset'.

Etter en lang og møysommelig prosess er produkt endelig ferdig. I dette bildet vises hovedpersonen og det lille lammet. Ønsket med forsiden var å vise de tre tingene jeg syns er viktigst i historien, Anne, låven og det lille lammet. Arbeidet med bildebok var veldig lærerikt, mye arbeid gikk inn i prosessen og sluttproduktet ble tilslutt et arbeid jeg syns jeg kan være fornøyd med. 

Hurra!

Når innlevering av arbeidskrav og bursdag kommer på samme dag, da passer det vel å feire litt :-)

Picasso i barnehagen.

På samling i sa foreleserne flere ganger at man skal utsette barn for kunst. Vis de kunstverk, ta de med på utstillinger og la de se mange forskjellige kunstneriske uttrykk. Og at man bør fokusere mer på kunsten, alt for mye i dag blir hobbybasert klipp, lim og tegn prosjekter. Ikke lenge etter dette ble jeg gjort oppmerksom på at de jobbet med et selvportrettprosjekt i barnehagen der jeg har barn. De skulle male sitt eget selvportrett. Før de malte sine portretter så de på flere av Pablo Picasso sine malerier og tok inspirasjon fra de abstrakte bildene hans.

Jeg har fått tillatelse fra noen av barna (og foreldrene deres) til å vise noen av bildene deres. Jeg ble så imponert over hva disse barna har fått til og hva de har tatt til seg i arbeidet sitt.

Visuell kommunikasjon på ungdomsskolen, arbeidskrav 3.

Kompetansemål i Kunst og Håndverk, område Visuell kommunikasjon etter trinn 10:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser
• bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram
• tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler
• vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill
• stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer
• dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner

Mer utfyllende om området visuell kommunikasjon:
"I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier" (Utdanningsdirektoratet, 2015a).

I arbeidet med visuell kommunikasjon på ungdomsskolen er det lagt vekt på at arbeidet skal være en kombinasjon med tegning og det digitale (Nielsen, 2012). Elevene skal jobbe med praktisk skapende arbeid, både todimensjonalt og digitalt. Ungdom som vokser opp nå er både mottakere og produsenter av visuell informasjon, en stor del av vår hverdag består av visuell kommunikasjon. Med  Internett og smarttelefoners inntog i hverdagen gjelder det å få hjelp til å utvikle ferdigheter og å kunne reflektere over egen og andres visuell uttrykk (Nielsen, 2012).

Arbeidet med illustrasjon av bildebok i arbeidskrav 3 kan knyttes opp til noen av kompetansemålene som er presentert over. I arbeidskravet bruker jeg ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder, jeg bruker ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram i etterarbeidet med bildet, og gjennom bloggen dokumenterer jeg eget arbeid i multimediepresentasjon. Å gi elevene en oppgave som ligner arbeidskrav 3 kan favne om halvparten av de kompetansemålene som er i området visuell kommunikasjon. Videre kan en trekke inn kompetansemålet om å jobbe med bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak, det kan være en videreføring av arbeidet med de første kompetansemålene.

I området visuell kommunikasjon på ungdomsskolen er det stor fokus på det digitale. Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk handler både om å produsere arbeider digitalt og å ha kunnskap om digitale aspekter som kildekritikk og personvern, samt å tolke og søke informasjon i tekst og bilder (Utdanningsforbundet, 2015b). "Alle" har et kamera og det å ta bilder i hverdagen er blitt vanlig. Mange deler bildene sine på sosiale medier, som Instagram eller Snapchat. I den forbindelse kan arbeid med bilder gi elever mer kunnskap om bilder og digitale produkter (Dahling & Gjerde, 2009). Arbeid med egne bilder kan gi elever mer kunnskap om bildebehandlingsprogrammer, de kan jobbe med bildene sine ved å redigere de, lage collage, manipulere de og sette sammen flere bilder til nye bilder. For å kunne jobbe med egne bilder er det en forutsetning at man også forstår andres uttrykk gjennom bilder (Dahling & Gjerde, 2009).

I en verden der mer og mer av kommunikasjon er både visuell og digital er det viktig at elever får god nok opplæring om dette. Det digitale er en viktig del av arbeidslivet og fritiden, det bør derfor og få en viktig plass i skolen (Dahling & Gjerde, 2009).


Kilder:

Dahling, L., K & Gjerde, H. (2009). Å være digital i kunst og håndverk. I H. Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s.189-208). Oslo: Universitetsforlaget.

Nielsen, L., M. (2012). Fagdidaktikk for kunst og håndverk. I går - i dag - i morgen. Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2015a). Læreplan i kunst og håndverk, kompetansemål. Hentet fra http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=-1654775316

Utdanningsdirektoratet. (2015b). Læreplan i kunst og håndverk, grunnleggende ferdigheter. Hentet fra http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Hele/Grunnleggende_ferdigheter

Monet og fargene, arbeidskrav 1.

Impresjonisme

Perioden impresjonisme har utgangspunkt i Frankrike på slutten av 1800-tallet. Perioden tar navnet sitt fra Claude Monets maleri Impression, soleil levant (1874) (Inntrykk av en soloppgang). Impresjonismen var en reaksjon på standarden satt av det franske kunstakademi. De fleste impresjonistiske verker er av naturen, den skulle skildres som en fargeopplevelse. Bruken av grått, svart og brunt ble utelukket, man benyttet seg mye av komplementærfargene, solens skygge var for eksempel lilla. Metoden for blanding av farger endret seg, der hvor man tidligere blandet på paletten, ble fargene blandet på lerretet ved å sette fargene på i rene klatter ved siden av hverandre på lerretet. 

Claude Monet (1840-1926)

Claude Monet var en fransk bildekunstner som hadde sin virketid på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han er en av de store malerne innen impresjonismen. Monet var mest opptatt av landskapsmaleriet. Han malte ofte de samme motivene flere ganger, med forskjellige lysforhold og på forskjellige tider på døgnet. Fra 1892-1895 malte han Katedralen i Rouen over 40 ganger. Han besøkte Norge vinteren 1895, hvor han malte flere motiver fra blant annet Sandvika og Kolsåstoppen. Noen av hans mest kjente verker er de han malte på slutten av sitt liv, med motiv fra hagen hans i Giverny. Vannliljeserien Nympheas er noen av kunstens mest kjente malerier og de selges for mange hundre millioner kroner når de en sjelden gang kommer på markedet. Monet malte ca. 250 oljemalerier med variasjoner av dette temaet.

Poppy Fields near Argenteuil (1875)

Metropolitan Musem of Art

Maleriet er et av flere versjoner Monet har malt av valmueenger rundt byen Argenteuil. De meste fremtredende fargene er blå, grønn, rød og oransje. En måte fargene er brukt for å lage rom er ved å bruke sterke farger nederst i maleriet og svakere og svakere farger oppover i maleriet. Dette gir en dybdeeffekt, det er tydelig at maleriet viser et landskap som strekker seg langt bakover. Dette understrekes av trærne og menneskene, de er plassert slik i bildet at de også gir maleriet en illusjon av dybde. Fargene formidler det rene og enkle i naturen, en slags letthet og en kan nesten kjenne den friske luften.

Når det gjelder kontrastene i maleriet er det to kontraster som er mest fremtredende. Komplementærkontrasten er veldig tydelig, de røde valmuene mot det grønne gresset nederst i maleriet. Disse er de tydeligste av blomstene, de andre er mer diffuse og blandet med de andre blomstene. Den andre kontrasten er lys-mørk kontrasten. Øverst er maleriet nesten hvitt, skyene er malt i en lys, lys blåfarge med noe gult og lilla for å få effekten av sollys og skygge. Jo lenger ned på maleriet en ser jo mørkere blir det. Det mørkeste elementet er trærne på venstre side av maleriet og kjolen til damen i bildet. Det røde og det grønne nederst på maleriet er ikke lys-mørk kontrast, da komplementærfarger har lik lyshet.

Andre kontraster vi finner i maleriet er kald og varm kontrasten. Mesteparten av fargene i bildet er kalde; grønn, blått og lilla i forskjellige toner, men blomstene og sollyset er i de varme fargene rød, oransje og gul. Videre kan vi se en kvalitetskontrast i nedre del med det røde og det grønne, dette gir en dybde, da vi ser det som nærmere oss enn resten av maleriet. Tittelblomsten, valmuen, på maleriet er i så måte det mest fremtredende på maleriet, samtidig som valmuene også er det elementet som det er minst av på maleriet. 

The Houses of Parliament (Effect of Fog) (1903-4)

Metropolitan Museum of Art

I dette maleriet, som er nok et eksempel på Monet sine serier - her med utsikt over Themsen i London, ser vi færre farger enn i maleriet over, men allikevel klare kontraster. Maleriet er en studie av hvordan tåken lager et teppe over byen og hva dette gjør med fargene. Det har en mørkhet og dysterhet over seg, det gir inntrykk av en by som våkner til liv og ønsker å trenge gjennom tåken. Dybden i maleriet skapes av plasseringen av båtene, deres forhold og avstand til bygningen bak.

Lys-mørk kontrasten i maleriet er klar, størstedelen av bildet er lyst. Det mørke er båtene og bygningen, det som ikke er natur. Videre er kald-varm kontrasten klar, gjennom tåken ser vi den oransje fargen til solen som står opp. Dette er også komplementærkontrasten, det blå fra elven mot det oransje fra sola. I maleriet som inneholder mest blåtoner og oransjetoner er blått den mest brukte fargen. Fargene har ulik styrke, oransje har mer lys enn blå, og for å få balanse i maleriet må det være mer blått enn oransje.

Andre kontraster er ikke så fremtredende, men er fortsatt tilstede. Store deler av maleriet har liten egenkontrast, da hovedfargene er blå, grønnblå og lilla som alle inneholder komplementærfargen blå. Samtidig er det er liten kvalitetskontrast mellom fargene, men fargene er så duse at de går over i hverandre. 

Kildeliste:

• Løvstad, Å., & Strømme, L. (2006). Kapittel 3: Farge. Grunnbok. Design og handverk. Oslo Gyldendal undervisning. 
• Réunion des Musées Nationaux. (2004). Claude Monet in the Musée d'Orsay.
• Store Norske Leksikon. (2015). Impresjonisme
• Sotheby's. (2014). Claude Monet Nympheas

Da har en startet en blogg da.

Da har jeg startet en ny blogg, denne gangen handler det om faget kunst og håndverk. Som sisteårsstudent på lærerstudiet håper jeg på mer praktisk arbeid, etter tre år med veldig teoreriske fag. På bloggen vil jeg legge ut arbeidskrav, beskrivelse av prosjekter, vise frem ferdige posjekter som kan knyttes til K&H, og annet som jeg syns bør deles med dere leserne. 

Mitt første innlegg vil inneholde noen av bildene jeg tok på samling i uke 37, en uke med forelesninger, praktisk arbeid og kunstutstillinger som var til inspirasjon og glede!

Dag to var en dag i tegningens navn, her representert med redskapet og de pelskledde og fjørkledde vennene som vi skulle tegne.

Dag 3 var et besøk til Blaafarveværket for omvisning på utstillingen "Blå stemninger" og på Kittelsenmuseet. Dagen ble og fylt med å lete etter linjer til et foroprosjekt, her er mitt bidrag med vertikale og diagonale linjer. 

Så var det fargelære som stod i fokus, etter endt dag med forelesning skulle vi blande våre egne farger. Disse skal brukes i et annet prosjekt, kommer mer om det senere.

Siste dagen ble avsluttet med et besøk på Telemarkgalleriet der Ørnulf Opdahl og Sissel Colbjørnsen har utstilling. Jeg ble helt fortapt i de store oljemaleriene til Ørnulf Opdahl, måten han bruker lys og mørk kontrasten er fantastisk. Jeg kjøpte boken hans så jeg fikk noen bilder av han med meg hjem, da prisen på bildene ikke helt passer en studentlommebok. 

I løpet av denne uken ble jeg bergtatt av kunsten og sikker på at jeg valgte rikitg fag! Gleder meg til fortsettelsen.

Alle bilder av Ane Kristine Kure.